Nynorskordboka
bøyel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bøyel | bøyelen | bøylar | bøylane |
Opphav
norrønt bygill, samanheng med tysk Bügel; diminutiv av bogeTyding og bruk
- bogeforma stykke av metall, tre eller liknande til å halde i eller til å spenne fast kring noko;
Døme
- bøyelen på trompeten;
- bøyelen på brillene;
- feste bøyelen i karusellen for å unngå å falle ut
- (sule til eit) fiskesnøre