Artikkelside

Nynorskordboka

hank 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

hanke 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein hankhankenhankarhankane
ein hanke
hokjønnei hankhankahankerhankene

Opphav

norrønt hǫnk, hanki; av honk

Tyding og bruk

handtak på gryte, kopp og liknande
Døme
  • kopp utan hank;
  • slå hanka av mugga

Faste uttrykk

  • ta hand i hanke med
    gripe regulerande inn i noko;
    ta affære
    • det er på tide å ta hand i hanke med utviklinga