Bokmålsordboka
deklinasjon
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en deklinasjon | deklinasjonen | deklinasjoner | deklinasjonene |
Opphav
fra latin; jamfør deklinereBetydning og bruk
- bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;jamfør konjugasjon og komparasjon
Eksempel
- deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
- et hunkjønnsord av første deklinasjon
- i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
Eksempel
- sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon