Bokmålsordboka
misvising, misvisning
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en misvising | misvisingen | misvisinger | misvisingene |
en misvisning | misvisningen | misvisninger | misvisningene | |
hunkjønn | ei/en misvising | misvisinga | misvisinger | misvisingene |
ei/en misvisning | misvisninga | misvisninger | misvisningene |
Betydning og bruk
vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;