Artikkelside

Bokmålsordboka

bukt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en bukt	bukten	bukter	buktene
hunkjønn	ei/en bukt	bukta	bukter	buktene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (

Betydning og bruk

krumning, bøyning
Eksempel
- tauet slo bukter
ring av oppkveilet tau;
større løkke av tau
bred innskjæring av sjø i land;
jamfør havbukt
Eksempel
- båten ligger fortøyd inne i bukta

Faste uttrykk

bukta og begge endene
overtaket
media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises;
staten har bukta og begge endene;
bankene sitter med bukta og begge endene
få bukt med
få has på;
overvinne
få bukt med en sykdom