Bokmålsordboka
bruddfasthet, brottfasthet
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en brottfasthet | brottfastheten | brottfastheter | brottfasthetene |
en bruddfasthet | bruddfastheten | bruddfastheter | bruddfasthetene | |
hunkjønn | ei/en brottfasthet | brottfastheta | brottfastheter | brottfasthetene |
ei/en bruddfasthet | bruddfastheta | bruddfastheter | bruddfasthetene |
Betydning og bruk
største mekaniske påkjenning et materiale tåler før det brister;