Bokmålsordboka
bruddgrense, brottgrense
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en brottgrense | brottgrensen | brottgrenser | brottgrensene |
en bruddgrense | bruddgrensen | bruddgrenser | bruddgrensene | |
hunkjønn | ei/en brottgrense | brottgrensa | brottgrenser | brottgrensene |
ei/en bruddgrense | bruddgrensa | bruddgrenser | bruddgrensene |