Bokmålsordboka
vranglære
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vranglære | vranglæren | vranglærer | vranglærene |
| hunkjønn | ei/en vranglære | vranglæra | ||
Opphav
av lære (1Betydning og bruk
uriktig, falsk lære, kjetteri