Bokmålsordboka
umyndig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| umyndig | umyndig | umyndige | umyndige |
Uttale
også umynˊ-Betydning og bruk
- som ennå ikke er myndig (1)
- som er umyndiggjort
Eksempel
- hun ble erklært umyndig
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| umyndig | umyndig | umyndige | umyndige |