Bokmålsordboka
umyndiggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å umyndiggjøre | umyndiggjør | umyndiggjorde | har umyndiggjort | umyndiggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| umyndiggjort + substantiv | umyndiggjort + substantiv | den/det umyndiggjorte + substantiv | umyndiggjorte + substantiv | umyndiggjørende |
Betydning og bruk
- bli erklært umyndig (2)
Eksempel
- bli umyndiggjort som følge av demens
- gjøre avmektig eller umyndig (3)
Eksempel
- for mange lovbestemmelser kan umyndiggjøre folk