Bokmålsordboka
turteldue
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en turteldue | turtelduen | turtelduer | turtelduene |
| hunkjønn | ei/en turteldue | turteldua | ||
Opphav
norrønt turturi, gjennom tysk; fra latin turtur, etter fuglens lydBetydning og bruk
- liten due(art) med rødt bryst og hvit buk, Streptopelia turtur
- i overført betydning:
Eksempel
- leve som to turtelduer – i et idyllisk kjærlighetsforhold