Bokmålsordboka
tro 2, tru 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tro | troen | troer | troene |
| en tru | truen | truer | truene | |
| hunkjønn | ei/en tro | troa | troer | troene |
| ei/en tru | trua | truer | truene | |
Opphav
norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøstBetydning og bruk
Eksempel
- det er min faste tro at det er slik;
- leve, sveve i den tro at alt er i orden;
- la en bli i den troen
- tiltro, tillit (til noe(n))
Eksempel
- ha god, dårlig tro på noe(n);
- miste troen på at noe skal lykkes;
- tiltro
- religiøs overbevisning, religion
Eksempel
- den kristne tro;
- troen på forfedrenes ånder;
- være sterk, svak i troen
- også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
- enhver blir salig i sin tro;
- overtro, gudetro, åndetro
- troskap, i forbindelsen
Eksempel
- love noe på tro og ære
- foreldet i forbindelsen
Eksempel
- min tro – sannelig
Faste uttrykk
- i god trouten å vite hvordan situasjonen virkelig er
- gjøre en avtale i god tro