Bokmålsordboka
tro 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
tru 1
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tro | troen | troer | troene |
| en tru | truen | truer | truene | |
| hunkjønn | ei/en tro | troa | troer | troene |
| ei/en tru | trua | truer | truene | |
Opphav
norrønt trú; beslektet med trygg og trøstBetydning og bruk
Eksempel
- det er min faste tro at det er slik;
- leve i den tro at alt er i orden;
- la dem bare bli i den troen
- sterk følelse av at noe vil gå bra eller utvikle seg positivt;tillit til at en person kan klare noe;tiltro;motsatt mistro (1
Eksempel
- ha god tro på seier;
- de mistet troen på at de ville lykkes;
- de har ikke tro på henne
Eksempel
- love noe på tro og ære
Faste uttrykk
- i god trouten å vite hvordan situasjonen virkelig er
- gjøre en avtale i god tro