Bokmålsordboka
troskap, truskap
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en troskap | troskapen | troskaper | troskapene |
| en truskap | truskapen | truskaper | truskapene |
Betydning og bruk
det å være tro (4, 1);
trofast innstilling eller oppførsel
Eksempel
- vise noen troskap;
- troskap mot tradisjonen;
- sverge troskap til grunnloven;
- de lover hverandre evig troskap