Bokmålsordboka
stoppe 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stoppe | stopper | stoppa | har stoppa | stopp! |
| stoppet | har stoppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stoppa + substantiv | stoppa + substantiv | den/det stoppa + substantiv | stoppa + substantiv | stoppende |
| stoppet + substantiv | stoppet + substantiv | den/det stoppede + substantiv | stoppede + substantiv | |
| den/det stoppete + substantiv | stoppete + substantiv | |||
Opphav
norrønt stoppa; fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- stoppe pipa
- fylle med stopp (1
Eksempel
- stoppe møbler;
- stoppe ut fugler og dyr
- reparere med nål og garn, bøte
Eksempel
- stoppe strømper