Bokmålsordboka
dytte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dytte | dytter | dytta | har dytta | dytt! |
| dyttet | har dyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dytta + substantiv | dytta + substantiv | den/det dytta + substantiv | dytta + substantiv | dyttende |
| dyttet + substantiv | dyttet + substantiv | den/det dyttede + substantiv | dyttede + substantiv | |
| den/det dyttete + substantiv | dyttete + substantiv | |||
Opphav
norrønt dytta; av dottBetydning og bruk
- tette (2, 1) en sprekk eller et hull med et mykt stoff
Eksempel
- dytte igjen sprekken i muren med mose
- pakke (2, 3) eller stappe (2 med noe mykt
Eksempel
- dytte dyna rundt barnet;
- de dytter så mye høy som mulig ned i sekkene