Bokmålsordboka
stille 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stille | stillen | stiller | stillene |
| hunkjønn | ei/en stille | stilla | ||
Opphav
av stille (2Betydning og bruk
stille vær, vindstille
Eksempel
- i storm og stille;
- ligge og drive i stilla