Bokmålsordboka
vindstille 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vindstille | vindstillen | vindstiller | vindstillene |
| hunkjønn | ei/en vindstille | vindstilla | ||
Opphav
av stille (1Betydning og bruk
Eksempel
- ligge og drive i vindstilla