Bokmålsordboka
spinke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spinke | spinker | spinka | har spinka | spink! |
spinket | har spinket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
spinka + substantiv | spinka + substantiv | den/det spinka + substantiv | spinka + substantiv | spinkende |
spinket + substantiv | spinket + substantiv | den/det spinkede + substantiv | spinkede + substantiv | |
den/det spinkete + substantiv | spinkete + substantiv |
Opphav
av spik egentlig ‘skjære i småbiter’; av spinkBetydning og bruk
Eksempel
- spinke og spare