Bokmålsordboka
spik
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en spik | spiken | spiker | spikene |
| hunkjønn | ei/en spik | spika | ||
Opphav
norrønt spík ‘flis’Betydning og bruk
smalt stykke tre;
stikke
- som etterledd i ord som
- tyrispik