Bokmålsordboka
smittespreder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smittespreder | smittesprederen | smittespredere | smittesprederne |
Betydning og bruk
noe eller noen som sprer smitte (1, 2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smittespreder | smittesprederen | smittespredere | smittesprederne |