Bokmålsordboka
berettige
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å berettige | berettiger | berettiga | har berettiga | berettig! |
berettiget | har berettiget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
berettiga + substantiv | berettiga + substantiv | den/det berettiga + substantiv | berettiga + substantiv | berettigende |
berettiget + substantiv | berettiget + substantiv | den/det berettigede + substantiv | berettigede + substantiv | |
den/det berettigete + substantiv | berettigete + substantiv |
Uttale
beretˊtigeOpphav
fra tysk; av rett (2Betydning og bruk
Eksempel
- berettige noen til noe;
- at han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
- brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
Eksempel
- et berettiget krav;
- et berettiget ønske;
- en berettiget mistanke
Faste uttrykk
- være berettiget tilha rett til; være kvalifisert til
- festivalen er berettiget til støtte