Bokmålsordboka
rettferdig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rettferdig | rettferdig | rettferdige | rettferdige |
Opphav
norrønt réttferðugr; etter lavtysk ‘som oppfyller rettens krav’Betydning og bruk
- som er i samsvar med lov eller moral;som holder strengt på det som er rett
Eksempel
- en rettferdig dommer;
- en rettferdig avgjørelse;
- rettferdig konkurranse
- som blir sett på som korrekt eller fortjent;berettiget, rimelig
Eksempel
- rettferdig fordeling av godene;
- rettferdig harme;
- rettferdig kritikk
- i religiøst språk: som oppfyller Guds bud;
Eksempel
- Herren elsker de rettferdige