Bokmålsordboka
selvsikker, sjølsikker
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvsikker | selvsikkert | selvsikre | selvsikre |
sjølsikker | sjølsikkert | sjølsikre | sjølsikre |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
selvsikrere | selvsikrest | selvsikreste |
sjølsikrere | sjølsikrest | sjølsikreste |
Betydning og bruk
Eksempel
- hun var selvsikker og overlegen
- preget av selvtillit
Eksempel
- selvsikker opptreden
- brukt som adverb:
- han smilte selvsikkert