Bokmålsordboka
selvtrygg, sjøltrygg
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvtrygg | selvtrygt | selvtrygge | selvtrygge |
sjøltrygg | sjøltrygt | sjøltrygge | sjøltrygge |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvtrygg | selvtrygt | selvtrygge | selvtrygge |
sjøltrygg | sjøltrygt | sjøltrygge | sjøltrygge |