Bokmålsordboka
råke 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å råke | råker | råka | har råka | råk! |
| råket | har råket | |||
| råkte | har råkt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| råka + substantiv | råka + substantiv | den/det råka + substantiv | råka + substantiv | råkende |
| råket + substantiv | råket + substantiv | den/det råkede + substantiv | råkede + substantiv | |
| den/det råkete + substantiv | råkete + substantiv | |||
| råkt + substantiv | råkt + substantiv | den/det råkte + substantiv | råkte + substantiv | |
Opphav
av lavtysk raken ‘nå, ramme’Betydning og bruk
Eksempel
- eleven råkte vinduet med snøballen
- utsette for skadelig eller ubehagelig påvirkning
Eksempel
- hun ble råket av sorg
Eksempel
- vi råkte kjenninger
Faste uttrykk
- råke påstøte på;
komme over- jeg råkte på dem i byen
- råke tilslumpe til
- jeg råkte til å finne akkurat det jeg lette etter
- råke ut forkomme ut for
- han har råkt ut for en ulykke