Bokmålsordboka
møte 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å møte | møter | møtte | har møtt | møt! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
møtt + substantiv | møtt + substantiv | den/det møtte + substantiv | møtte + substantiv | møtende |
Opphav
norrønt mǿtaBetydning og bruk
- komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
- møte motgåande trafikk
- brukt som adjektiv:
- møtende trafikk
- komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;treffe, støre på
Eksempel
- møte venner;
- møte i retten;
- onkel møter dere på stasjonen;
- jeg møtte henne utenfor butikken;
- hun har aldri møtt noen av dem
- bli stilt overfor;oppleve, erfare
Eksempel
- møte motgang;
- møte nye utfordringer;
- bli møtt med skepsis
- gjøre motstand mot;sette seg imot;hindre, stoppe
Eksempel
- møte krisen med økonomiske tiltak
- kjempe eller spille mot
Eksempel
- Brann møter Molde i finalen
Faste uttrykk
- møte blikketse noen i øynene
- møte framkomme, troppe opp
- møte fram presis
- møte oppkomme til avtalt tid og sted
- møte seg selv i dørasi eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
- politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
- møte veggengå tom for krefter;
bli utbrent (2) - vel møtt!brukt som velkomsthilsen
- vel møtt til oss!