Bokmålsordboka
ræv
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ræv | ræven | ræver | rævene |
| hunkjønn | ei/en ræv | ræva | ||
Opphav
norrønt rauf ‘hull, åpning’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- få/sette ræva i girfå opp farten, skynde seg
- få ræva i gir og kom!
- nå må du sette ræva i gir!
- gå på ræva
- falle, dette
- han gled og gikk på ræva
- mislykkes
- livet går på ræva
- ha gullhår i rævastadig ha hellet med seg
- lette på rævareise seg for å foreta seg noe
- midt i rævaikke det minste
- det bryr meg midt i ræva;
- fotball interesserer meg midt i ræva
- sitte på rævavære uvirksom