Bokmålsordboka
remse 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en remse | remsen | remser | remsene |
| hunkjønn | ei/en remse | remsa | ||
Opphav
trolig av reimBetydning og bruk
langt, smalt stykke av tøy, papir eller lignende;
strimmel
Eksempel
- dele opp i remser