Artikkelside

Bokmålsordboka

reim, rem 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen reimreimenreimerreimene
en remremmenremmerremmene
hunkjønnei/en reimreimareimerreimene
ei/en remremmaremmerremmene

Opphav

norrønt reim

Betydning og bruk

  1. strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
    Eksempel
    • bære noe i en reim
  2. endeløst bånd av lær, tekstil eller lignende til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • kjøre det reimer og tøy kan holde
    gjøre noe så fort redskapen kan tåle
  • skjære brede reimer av ryggen
    straffe noen;
    la noen betale dyrt