Bokmålsordboka
person
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en person | personen | personer | personene | 
Opphav
norrønt persóna; fra latinBetydning og bruk
- Eksempel- bilen har plass til fem personer
 
- skikkelse i film, roman eller lignende- som etterledd i ord som
- biperson
- hovedperson
 
 
- i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;jamfør juridisk person
- i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)Eksempel- pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall
 - som etterledd i ord som
- førsteperson
- andreperson
- tredjeperson
 
 
Faste uttrykk
- andre persongrammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til- det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
- ‘du’ er 2. person entall
 
- første persongrammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker- det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
- ‘vi’ er 1. person flertall
 
- i egen personselv;
 uten stedfortreder- statsråden kom i egen person
 
- tredje persongrammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om- det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
- ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall