Bokmålsordboka
andreperson, annenperson
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en andreperson | andrepersonen | andrepersoner | andrepersonene |
| en annenperson | annenpersonen | annenpersoner | annenpersonene |
Betydning og bruk
- person som kommer i tillegg til en hovedperson eller den først omtalte
Eksempel
- politiet fant spor etter en andreperson
- grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder mottakeren eller en gruppe mottakeren inngår i
Eksempel
- 'du' og 'dere' er andreperson;
- skrive noe i 2. person flertall