Bokmålsordboka
ordentlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ordentlig | ordentlig | ordentlige | ordentlige | 
Opphav
fra tysk; av ordenBetydning og bruk
- Eksempel- åpningen av det 166. ordentlige storting
 
- Eksempel- et ordentlig hotell;
- hun er så ordentlig av seg
 - brukt som adverb:- oppføre seg ordentlig;
- få ordentlig betalt
 
 
- brukt som forsterkende adverb: til gagns, sværtEksempel- bli ordentlig sint