Bokmålsordboka
oppstilling
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppstilling | oppstillingen | oppstillinger | oppstillingene |
| hunkjønn | ei/en oppstilling | oppstillinga | ||
Betydning og bruk
- det å stille (5, 1) opp
Eksempel
- først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
- noe som er stilt opp
Eksempel
- en imponerende oppstilling av veteranbiler
- orden eller måte som noe er stilt opp på
Eksempel
- en klar og oversiktlig oppstilling;
- en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer
Faste uttrykk
- ta oppstillingstille seg opp (for å se eller vente på noe)
- politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene