Bokmålsordboka
stille 5
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stille | stiller | stilte | har stilt | still! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stilt + substantiv | stilt + substantiv | den/det stilte + substantiv | stilte + substantiv | stillende |
Opphav
norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og ståBetydning og bruk
Eksempel
- stille opp en stige;
- stille noe fra seg på bordet;
- stille saken på hodet;
- stille noe til disposisjon;
- stille ut varene sine;
- stille opp en kalkyle;
- jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
- stille seg i spissen for noe;
- stille seg i veien for en;
- stille opp troppene;
- stille seg laglig til for hogg;
- stille (seg) som kandidat ved et valg;
- stille en overfor et valg;
- stille en fritt
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- være godt, dårlig (økonomisk) stilt
- sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
- stille klokka;
- stille forgasseren
- stemme instrument
- stille fela
- arte seg, ligge an
Eksempel
- da stiller saken seg annerledes
- innta det eller det standpunkt
- stille seg imøtekommende, uvillig;
- stille seg skeptisk til noe
- skaffe til veie
- stille mannskap, utstyr;
- stille sikkerhet, garanti
- sette opp
- stille en diagnose
- sette fram
- stille et spørsmål;
- stille betingelser
- love (3
- stille en noe i utsikt
- møte, innfinne seg
- stille til start