Bokmålsordboka
nykke 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nykke | nykken | nykker | nykkene |
| intetkjønn | et nykke | nykket | nykkanykkene | |
Opphav
fra tysk eller lavtysk ‘ondskap, plutselig støt’Betydning og bruk
forskrudd idé;
Eksempel
- vi må plukke av henne disse nykkene;
- han er full av nykker
- som etterledd i ord som
- primadonnanykke