Bokmålsordboka
not 2
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en not | noten | noter | notene |
| hunkjønn | ei/en not | nota | ||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med gammelhøytysk nouen ‘føye sammen’Betydning og bruk
renne langs smalsiden av en planke eller et bord som et utspring (en fjær) på en annen planke eller et annet bord kan føyes inn i;
jamfør fjær (3)