Bokmålsordboka
fjær, fjør
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fjær | fjæren | fjærfjærer | fjærene |
en fjør | fjøren | fjørfjører | fjørene | |
hunkjønn | ei/en fjær | fjæra | fjærfjærer | fjærene |
ei/en fjør | fjøra | fjørfjører | fjørene |
Opphav
norrønt fjǫðr; betydning 2 av tysk FederBetydning og bruk
- hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
Eksempel
- fugleunger som får fjær;
- være lett som en fjær
- elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
Eksempel
- fjærene i madrassen;
- han satt spent som en fjær
- som etterledd i ord som
- bladfjær
- spiralfjær
- springfjær
- kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;jamfør not (2
Eksempel
- gulvbord med not og fjær
Faste uttrykk
- en fjær i hattennoe en kan rose seg av;
en liten triumf - en fjær som blir til fem hønsnoe lite som blir overdrevet umåtelig
- lånte fjærprestasjoner, ideer eller lignende som andre står bak