Bokmålsordboka
norskhet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en norskhet | norskheten | norskheter | norskhetene |
| hunkjønn | ei/en norskhet | norskheta | ||
Opphav
jamfør -hetBetydning og bruk
- det å være norsk
Eksempel
- norskhet i skrift og tale
- norsk preg eller stil;
Eksempel
- norskheter i språket hos Holberg