Bokmålsordboka
avvise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å avvise | avviser | avviste | har avvist | avvis! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avvist + substantiv | avvist + substantiv | den/det avviste + substantiv | avviste + substantiv | avvisende | 
Betydning og bruk
- nekte adgangEksempel- hotellet måtte avvise mange gjester;
- bli avvist i døra
 
- Eksempel- avvise en beskylding;
- avvise alle forsøk på tilnærmelser;
- bli avvist