Artikkelside

Bokmålsordboka

forkaste

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forkasteforkasterforkastahar forkastaforkast!
forkastethar forkastet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forkasta + substantivforkasta + substantivden/det forkasta + substantivforkasta + substantivforkastende
forkastet + substantivforkastet + substantivden/det forkastede + substantivforkastede + substantiv
den/det forkastete + substantivforkastete + substantiv

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ikke godta;
vrake, avvise, støte bort
Eksempel
  • forslaget ble forkastet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt