Bokmålsordboka
messe 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en messe | messen | messer | messene |
| hunkjønn | ei/en messe | messa | ||
Opphav
norrønt messa, av middelalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’Betydning og bruk
- gudstjeneste med nattverd
Eksempel
- gå til messe
- (vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
- musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe (1, 1)