Bokmålsordboka
markere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å markere | markerer | markerte | har markert | marker! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
markert + substantiv | markert + substantiv | den/det markerte + substantiv | markerte + substantiv | markerende |
Uttale
markeˊreOpphav
gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1Betydning og bruk
Eksempel
- markere skiløypa med røde bånd;
- vi må markere jubileet med en fest;
- hunden markerte at den var på sporet
- i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
Eksempel
- hun markerte motspilleren under alle innkast
Eksempel
- de markerte sin protest ved å forlate møtet;
- skiltet markerer full stopp;
- møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling
Faste uttrykk
- markere segvise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
- han skal alltid markere seg på møtene;
- hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort