Bokmålsordboka
poengtere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å poengtere | poengterer | poengterte | har poengtert | poengter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| poengtert + substantiv | poengtert + substantiv | den/det poengterte + substantiv | poengterte + substantiv | poengterende |
Betydning og bruk
legge vekt på, streke under;
gjøre tydelig
Eksempel
- poengtere betydningen av noe
- brukt som adjektiv:
- foredraget var klart og poengtert