Artikkelside

Bokmålsordboka

mark 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en mark	marken	marker	markene
hunkjønn	ei/en mark	marka	marker	markene

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (; jamfør marg ( og margin

Betydning og bruk

utmark, oftest med skog
Eksempel
- gå tur i marka
- - bymark
  - jaktmark
  - ødemark
gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
terreng (1)
Eksempel
- gå tur i skog og mark
- - brakkmark
  - innmark
  - våtmark
dyrket grunn;
eng (1, jordstykke
Eksempel
- arbeide ute på markene
jordoverflate;
bakke (2, 2)
Eksempel
- sitte på marka;
- det er tele i marka
slagmark, felt (1
virkefelt
- - misjonsmark

Faste uttrykk

føre i marken
legge fram, framføre;
argumentere
de har ført mange argumenter i marken
i marka
på selve stedet;
utendørs;
[ut|ute] i felten
gjøre studier i marka
slå av marka
overvinne
upløyd mark
område som ikke er utforsket
på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark