Artikkelside

Bokmålsordboka

innmark

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen innmarkinnmarkeninnmarkerinnmarkene
hunkjønnei/en innmarkinnmarka

Betydning og bruk

mark (1, 2) som ligger nær en gård, ofte inngjerdet og dyrket;
motsatt utmark
Eksempel
  • gården var på 160 mål innmark