Bokmålsordboka
innmark
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en innmark | innmarken | innmarker | innmarkene |
| hunkjønn | ei/en innmark | innmarka | ||
Betydning og bruk
mark (1, 2) som ligger nær en gård, ofte inngjerdet og dyrket;
motsatt utmark
Eksempel
- gården var på 160 mål innmark