Bokmålsordboka
lem 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lem | lemmen | lemmer | lemmene |
Opphav
norrønt hlemmrBetydning og bruk
- plate til å lukke for en åpning i gulv, tak eller vegg;
- som etterledd i ord som
- kjellerlem
- vinduslem