Artikkelside

Bokmålsordboka

luke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen lukelukenlukerlukene
hunkjønnei/en lukeluka

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lem, liten dør til å stenge en åpning med;
    lem til å dekke lasterom med
    Eksempel
    • mannskapet tok av lukene
  2. åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
    Eksempel
    • sitte i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. lasterom på skip
    Eksempel
    • skipet har fem luker, to akterut og tre forut
  4. lomme (2), mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
    Eksempel
    • parkere i en luke;
    • det oppstod farlige luker i forsvaret;
    • det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre