Bokmålsordboka
luke 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en luke | luken | luker | lukene |
| hunkjønn | ei/en luke | luka | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- lem, liten dør til å stenge en åpning med;lem til å dekke lasterom med
Eksempel
- mannskapet tok av lukene
- som etterledd i ord som
- bakluke
- damluke
- kjellerluke
- åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
Eksempel
- sitte i luka på postkontoret;
- skalke lukene
- som etterledd i ord som
- billettluke
- lasteluke
- lufteluke
- lasterom på skip
Eksempel
- skipet har fem luker, to akterut og tre forut
- lomme (2), mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
Eksempel
- parkere i en luke;
- det oppstod farlige luker i forsvaret;
- det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet
Faste uttrykk
- luft i lukaliv og røre