Bokmålsordboka
klinkhammer, klinkhammar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klinkhammar | klinkhammaren | klinkhamrer | klinkhamrene |
| en klinkhammer | klinkhammeren | klinkhammere | klinkhammerne |
| klinkhamreklinkhamrer | klinkhamrene | ||
Opphav
av klinke (2Betydning og bruk
hammer brukt til å klinke (2, 1) med