Bokmålsordboka
kjerring
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjerring | kjerringen | kjerringer | kjerringene |
| hunkjønn | ei/en kjerring | kjerringa | ||
Opphav
norrønt kerling, av karl ‘kar’Betydning og bruk
- gift kvinne;
Eksempel
- ønske seg kjerring og unger;
- kjerringa på gården
- gammel eller aldrende kvinne
Eksempel
- det kom to kjerringer nedover veien
- nedsettende: vrang og usympatisk kvinne;umandig mann
Eksempel
- hun endte opp som en bitter, sur kjerring;
- han er helt kjerring når det gjelder sprøytestikk
- i idrett: fall, særlig i skihopp
Faste uttrykk
- kjerringa mot strømmengjenstridig og egensindig person
- komme som julekvelden på kjerringakomme brått på
- reise kjerringakomme sterkt igjen etter et nederlag