Artikkelside

Bokmålsordboka

kone

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen konekonenkonerkonene
hunkjønnei/en konekona

Opphav

norrønt kona

Betydning og bruk

  1. kvinnelig ektefelle;
    gift kvinne
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • mann og kone;
    • kona på gården
  2. eldre kvinne
    Eksempel
    • en gammel kone